Ulvestue

Ulvestuen på Liermoen.

Fangstgroper for ulv:

Dette blir også kalt ulvestuer. Det er forsket lite på dette, og trolig er færre enn fem slike fangsgroper blitt arkeologisk undersøkt i Norge tidligere (2003). Såkalte ulvestuer finnes nevnt i middelalderske lovsamlinger (Magnus Lagabøters landslov av 1276). Det fantes en muntlig tradisjon i Lierområdet om ”ulvegravene på Moen”.

Både ulvestuas oppbygning og dens eldste datering til 1500-tall, samt gjenbruk i nyere tid er spesielt interessant. Veggene i gropa har bestått av rette staur eller tynne stokker satt ned i den flate bunnen. Stokkene var spisset i enden. Gropa var rund, men selve stua har trolig vært kvadratisk, ca 5 x 5 meter. Gropa var gravd hele 2 meter ned under den opprinnelige skogbunnen.

Såkalte ulvestuer opp trer ofte på storgårder, lensmannsgårder eller gårder tilknyttet embetsverket, og gjerne i ytterkanten av gårdenes innmark. Det finnes skrevne fortellinger og regnskap som beretter om denne formen for ulvefangst i Hedmark: I tiåret 1731 – 1740 ble det utbetalt premie for 27 ulver bare i Eidskog, og sogneprest Mentz Rynning i Vinger tok sju ulver i ulvestuene sine i løpet av en vinter.

Det krevde stor arbeidsinnsats å bygge så vidt store anlegg som ulvestuer. Det finnes ytterligere ei slik grop ved Lier gård. Denne ligger helt i utkanten av gårdens innmark, ca

150 – 200 meter fra gårdens hus og om lag 600 meter nord for gropa på Liermoen. To prøver fra ulvestua er C14-datert. En prøve fra stokkene på den ene sideveggen er datert til senmiddelalder (trolig 1500-tall). En prøve fra barkdekket i bunnen er datert til yngre enn 1700.